Nyttårstradisjoner i Ungarn: hva folk spiser, gjør og unngår

Sjekket 6. november 2026. Det meste her kommer fra ungarske oppslagsverk: Magyar Néprajz VII, Magyar Néprajzi Lexikon og Tekla Dömötörs Magyar népszokások. De dokumenterer gamle landsbyskikker, noen nasjonale og noen lokale, fra omtrent de siste 150 årene. Derfor nevner vi stedet der vi kan. Ingenting av dette sier hva folk gjør i dag, med mindre en spørreundersøkelse sier det.

Det gamle nyttåret var julen

Magyar Néprajz VII sier at året i Ungarn gjennom hele middelalderen ble regnet fra julen, 25. desember. Begynnelsen 1. januar ble alminnelig først etter kalenderreformen i 1582, og kilden kaller den endelig i 1691, gjennom et pavelig dekret. Den skiftende begynnelsen etterlot seg et ord: nyttår ble også kalt kiskarácsony, lille jul. Ungarske konger tok også opp en skikk av italiensk opprinnelse: dokumenter fra 1200-tallet viser til kongelige gaver 1. januar.

Så kom et lån. Leksikonet sier at nyttårsaften, szilveszter, henter innholdet og stemningen i skikkene sine fra nyttårsdag, og at folketradisjonen behandler de to dagene som én.

Folkets klokke, fra 31. desember til 2. januar

31. desember, dag og kveld

• Løkkalenderen. Kjent over hele landet, ifølge leksikonet. Tolv lag av en løk, ett for hver måned, hvert med en klype salt, ble lagt oppå ovnen den siste kvelden. Om morgenen betydde et lag med smeltet salt en regnfull måned. Dömötör beskriver det samme med tolv hvitløksfedd.
• Blystøping. Allment, beskrevet i fortid i leksikonet. Formen på det avkjølte blyet spådde yrket til en framtidig ektemann, mest på nyttårsaften.
• Bråk. Dömötör. Hun nevner tre mulige gamle grunner: onde makter, å drive ut det gamle året eller ren festlig frihet. Hun gjengir også en fortelling fra Hajdúszoboszló, der kvinnene skal ha slått på bakeplater og ringt med klokken for å skremme bort tyrkerne. Det er en legende. Natten i dag har en egen side: hvordan midnattstimen ser ut i byen.
• Hejgetés. Moldaviske landsbyer, ble fortsatt gjort noen steder på 1950-tallet. Unge menn gikk fra hus til hus med pisker, bjeller, fløyte og tromme.
• Å drive ut den gamle mannen. Somló-området. En ung mann utkledd som en gammel mann ble pisket gjennom gatene av et barn, som et bilde på at det nye året jager ut det gamle.

Midnatt

• Mynten. Sóvidék i Szeklerland, fra én populær artikkel fra 2004, uten kildehenvisninger. Folk satt med en mynt i hånden og spratt opp ved midnatt, for å hoppe inn i det nye året med penger.
• Nasjonalsangen. Pressen, ett år. Hos allmennkringkasterne ble nasjonalsangen spilt ved midnatt 31. desember 2025, meldte 444.hu. Vi fant ingen sendeplan for 2026. Forfatteren hos Parlamentsbiblioteket ble overrasket over at nasjonalsangen gikk 145 år uten å bli skrevet inn i loven. Biblioteksiden sier ikke hvor tellingen begynner: 1989 minus 145 er 1844. Nasjonalsangen står første gang i loven i lov XXXI av 1989.

1. januar, morgen

• Gullvannet. Allmenn tro; Deszk og Sarkadkeresztúr er nevnt. Den som først hentet vann fra brønnen ved daggry, skulle etter troen få aranyosvíz, gullvann, som brakte lykke. I Deszk hentet den som først sto opp i landsbyen vann, og svarte tre ganger på spørsmål om hva vedkommende hadde med seg: styrke, helse, velsignelse, fred, lykke. I Sarkadkeresztúr het det at den som først bar vann, ville ta gullvannet og ha lykke i alt det året.
• Den første gjesten. Flere steder. Man håpet på en mann, for han brakte lykke. I Gyimes-området betydde en mannlig gjest værlam og oksekalver. I Szalonta regnet man også en feier som et godt tegn.
• Ingenting forlater huset. Jászdózsa, Bukovina, Moldavia, Gyimes. I Jászdózsa ville det å gi bort noe få melken til kua til å fly sin vei. I Bukovina og Moldavia ble det som var feid sammen, holdt innendørs, og ungarere i Gyimes måkte ikke engang i stallen.
• Ikke noe arbeid. Allment. Ikke matlaging, klesvask, søm eller det å spenne dyr for vognen. Klesvask var forbudt fra første juledag til 2. januar. Den moderne motsatsen finner du i badene den første morgenen i året.
• Dagen gjentar seg. Allmenn tro. Det som skjedde med deg denne dagen, skulle gjenta seg hele året, så den som fikk juling i dag, ville få juling til neste nyttår.
• Aranycsitkó. Magyarózd, Transylvania. Før daggry smalt menn og gutter med pisker og ristet kubjeller. En mann som ble kalt Aranycsitkó, ristet en bjelle, knegget, åpnet dører og kastet inn hasselnøtter, valnøtter og epler.

1. januar, ved bordet

• Fjærkre var uaktuelt. Velkjent, ifølge den nasjonale etnografien. Det ville skrape lykken bort. I Jászdózsa ville lykken fly sin vei.
• Svin var velkomment. Samme kilde, og Dömötör. Grisen roter lykken fremover.
• Små frø, med linser først. Samme kilde. Linser, ris og hirse: mange små frø betydde mye penger. Likevel forbød Hajdúszoboszló grøt, av frykt for utslett.
• Strudel, for å strekke året. Sárkeresztes, Pereszlény, Tápió-landsbyene. I Sárkeresztes ble den bakt for at året skulle strekke seg langt. I Pereszlény spiste man strudel med ostemasse for et langt liv.
• Sylte i Lónya. Én landsby. Hver jente la et bein i gården, og den som fikk beinet sitt tatt av hunden i løpet av natten, ville gifte seg det året.
• Hilsener med griser i. Vasszilvágy, 1960-tallet; Moldavia. Gutter i Vasszilvágy ønsket vin, hvete, aprikoser og en korthalet grisunge. Ungarere i Moldavia ønsket en langhalet en. Et vers samlet i Kalotaszeg var mindre vennlig: du har slaktet en gris og stappet pølser, så hvis du overser meg, skal du ikke få se flere nyttår.

Landsbyene var uenige

Folk i Ipolyhídvég unngikk hare i tilfelle den bar lykken bort. En populær artikkel fra 2004 sier det motsatte: spis hare, for den løper av gårde med problemene fra det gamle året. Retter med valmuefrø var forbudt i Ipoly-området av frykt for lopper, selv om valmuefrø hører hjemme i julematen: se julesiden av kalenderen, med bejgli.

Dette er målt i dag

Vi fant én måling av hvor mange som følger matreglene, og den er gammel og kommersiell. Kométa, et matmerke, gjennomførte en nettundersøkelse blant 1 310 ungarske internettbrukere i november 2019.

• 52 % av mennene og rundt fire av ti kvinner sa at de unngår matvarene som sies å bære lykken bort 1. januar.
• Folk i førtiårene var den mest overtroiske gruppen, med nesten halvparten.
• 85 % av folk i tjueårene sa at de ikke bryr seg om overtroen rundt måltidet i det hele tatt.

Den vanen undersøkelsen fant sterkest, står ikke i de gamle kildene vi har lest. Sju av ti tenker på virsli, den ungarske wienerpølsen, på nyttårsaften, og 93 % sa at det ikke finnes noen szilveszter uten den. Det er en moderne vane, og i 2024 meldte én detaljist at rundt 30 % av årets virsli selges i desember. Musserende vin kom først, nevnt av ni av ti. Om selve kvelden nevnte annenhver person samtaler og brettspill med venner.

Om linser skrev Index treffende i 2017 at forklaringen er en alle kjenner til det kjedsommelige og ikke tror på, men at ingen likevel vil hoppe over nyttårslunsjen med linser.

Der vi kommer inn

Vi har ingen data om hva gjestene våre gjør med linser, så denne siden har ingen innsidekunnskap fra oss. Vi kan bare tilby kvelden: en nyttårsaften som ender på Instant-Fogas, med oppmøte 19:00 på Oktogon, velkomstchampagne og festbilletten til siste stopp inkludert, verdt 50 €. Er du her lenger, har vi den vanlige guidede pubcrawlen en helt vanlig kveld i byen.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor forbindes linser med nyttår i Ungarn?

Den nasjonale etnografien sier at små frø som linser, ris og hirse var populære fordi man trodde at mange små frø betydde mye penger i det kommende året.

Hvorfor unngikk man kylling på nyttårsdag i Ungarn?

Etnografer dokumenterte troen på at fjærkre ville skrape lykken bort. I Jászdózsa ville lykken fly sin vei. Svin var det motsatte, fordi grisen roter lykken fremover.

Hvor mange følger disse skikkene i dag?

Den ene målingen vi fant, er en nettundersøkelse fra 2019 av matmerket Kométa, med 1 310 svar: 52 % av mennene og rundt fire av ti kvinner sa at de unngår matvarene som sies å bære lykken bort, mens 85 % av folk i tjueårene ikke bryr seg om overtroen.

Hva er szilveszter?

Det er det ungarske navnet på nyttårsaften. Det etnografiske leksikonet sier at den låner innholdet og stemningen i skikkene sine fra nyttårsdag, og folketradisjonen behandler de to dagene som én.